• No results found

Ekonomia Nderkomebtare

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2021

Share "Ekonomia Nderkomebtare"

Copied!
6
0
0

Loading.... (view fulltext now)

Full text

(1)

LIGJI EKONOMIKE NDERKOMBETARE GRUPI I INTERESIT AMERIKAN

Shoqeria se Drejtes Nderkombetare perfshin kete liste te temave ne kuader te termit te se "drejtes nderkombetare ekonomike”

(1) Ligji i tregtise nderkombetare, duke perfshire ligjin nderkombetare i Organizates Boterore te Tregtise dhe GATT dhe

ligjet vendore te tregtise.

(2) Ligji i Integrimit Internacional Ekonomik, duke perfshire Ligjin e Bashkimit Evropian, NAFTA dhe Merkozurin.

(3) Te Drejten Nderkombetare Private, duke perfshire zgjedhjen nderkombetare te ligjit, zgjedhja e forumit, zbatimi i vendimeve dhe ligjin e tregtise nderkombetare.

(4) Rregullorja e Biznesit Nderkombetar, duke perfshire monopolin ose ligjin e konkurrences, rregullimi mjedisor dhe rregulloren e sigurise.

(5) Ligji Nderkombetar Financiare, duke perfshire privat Ligjin privat te transaksioneve, ligji rregullator, ligjet e huaja direkte te investimeve dhe te se drejtes nderkombetare monetare, duke perfshire Ligjin e Fondit Monetar Nderkombetar dhe Banken Boterore.

(6) Roli i ligjit ne zhvillim.

(7) E drejta nderkombetare tatimore, dhe

(8) Te drejtes se prones intelektuale nderkombetare.

BAZA E SE DREJTES NDERKOMBETARE EKONOMIKE:

E drejta nderkombetare ekonomike eshte e bazuar ne parimet tradicionale te se drejtes nderkombetare te tilla si:

-Pacta Sunt Servanda -Lirin

-Barazise sovrane -Reciprocitetin

-Sovranitetin ekonomik

BAZA E SE DREJTES NDERKOMBETARE EKONOMIKE:

ESHTE E BAZUAR EDHE NE PARIMET MODERNE DHE NE ZHVILLIM TE TILLA SI: -Detyra per te bashkepunuar.

-Sovranitet te perhershem mbi burimet natyrore

-Trajtimit preferencial per vendet ne zhvillim ne pergjithesi dhe vendet me pak te zhvilluara ne veqanti.

BURIMET E SE DREJTES NDERKOMBETARE EKONOMIKE JANE TE NJEJTA ME ATO BURIMET E SE DREJTES NDERKOMBETARE TE PERSHKRUARA NE PERGJITHESI NE NENIN 38 TE STATUTIS TE GJYKATES NDERKOMBETARE TE DREJTESISE:

Neni 38 (1) Gjykata, funksioni i te cilit eshte qe te vendose ne pajtim me kontestet nderkombetare te ligjit, te tilla siq jane paraqitur ne te, do te zbatohen:

(a) konventat nderkombetare, qofte te pergjithshme ose te veqanta, rregullat e krijimit i njihen shprehimisht shteteve kontestuese,

(b) me porosi nderkombetare, si deshmi e nje praktike te pergjithshme pranuar si ligj, (c) parimet e pergjithshme te se drejtes te njohura nga kombet e qyteteruara,

(d) i nenshtrohen dispozitat e nenit 59, vendimet gjyqesore dhe mesimet nga publicistet me te kualifikuar te kombeve te ndryshme, si dege do te thote per percaktimin e rregullave te se drejtes. SOVRANITETI EKONOMIK: Kur shteti fillon te funksionoje si politikisht i pavarur dhe subjektivisht sovrane, ata e kuptuan se nje nga atributet me te rendesishme te sovranitetit shteteror ishte sovranitetit ekonomik. Pa kete, sovraniteti politik nuk ishte i plote. Pohuar ekonomikishte sovranitetin ekonomik do te thote qe ka kontroll mbi aktivitetet ekonomike te te

(2)

dy personave juridik dhe fizik i cili ushtron biznes ne vend, nese shtetasit e atij vendi apo te huaj. Per shkak te nje sere arsyesh historike, shume shtete te trasheguar ne nje situate te pavaresise ne te cilen individet te huaja apo te kompanive gezuar koncesione te caktuara ose privilegje ose kontroll mbi aktivitetet ekonomike te vendit ne fjale. Ne shume shtete burimeve natyrore dhe minerare te drejtat jane te kontrolluara nga kompani ose individet te huaj ne baze te nje marreveshje koncesioni ka hyre ne administraten e meparshme, qofte kolonial ose ndryshe. Kur vendi ne fjale deshiron te nise nje politike per ZHVILLIMIN EKONOMIK, nje nga nismat e para qe kishte per te marre ishte te marrin ne konsiderate shfrytezimin e burimeve te veta

natyrore, ne perputhje me politikat e saj ekonomike. Per kete arsye ajo u be e nevojshme per keto shtete te mbroj sovranitetin mbi burimet natyrore te vendit dhe kerkon qe individet te huaj dhe kompanite ne perputhje me politikat e reja te miratuara nga shteti.

Ne shume vende ishte e veshtire qe te mbrohej sovranitetin ekonomik pa e bere larg me te drejtat, koncesionet dhe privilegjet gezuar nga individet e huaj dhe kompanite mbi burimet natyrore te vendit. Megjithate, vendet e zhvilluara shtetasit e te cileve kishin shkuar jashte shtetit per te investuar dhe te bejne perpjekje te biznesit rezistuan qe te imponojne ligjin kombetar per te huajt. Ata argumentuan se koncesionet ekzistuese te kontratave kishin per tu nderuar sipas ligjit

nderkombetar. Ajo ishte ne kete qast kritik se koncepti i sovranitetit te perhershem mbi burimet natyrore u prezantua ne te drejten nderkombetare.

SOVRANITETI I PERHERSHEM MBI BURIMET NATYRORE: Kur numri i vendeve ne zhvillim te ri te pavarur u rrit, keto shtete kerkonin te pohojne sovranitetin e tyre te plote ekonomik duke shpallur se ata kishin sovranitetin te plote dhe te perhershem mbi burimet e tyre natyrore - pa marre parasysh ndonje marreveshjesh te bere nga administrata e meparshme e tyre koloniale.

Rrjedhimisht, nje rezolute u paraqit ne Kuvendin e Pergjithshem te OKB-se per kete qellim dhe eshte miratuar nga nje shumice e shteteve. Paragrafet 1 dhe 2 te famshmem te OKB-se 1962 Rezoluta e Asamblese se Pergjithshme ne Sovranitetin e Perhershem mbi

Burimet Natyrore (PSNR) te shtetit:

1. E drejta e popujve dhe kombeve per sovranitet te perhershem mbi pasurine e tyre natyrore dhe burimet duhet te ushtrohen ne interes te zhvillimit te tyre kombetare dhe ne

mireqenien e popullit te shtetit ne fjale;

2. Eksplorimin zhvillimin dhe sistemimin e te tilla burimeve, si dhe importit te kapitalit te huaj te nevojshem per keto qellime, duhet te jene ne perputhje me rregullat dhe kushtet te cilat popujt dhe kombet lirisht i konsiderojne te nevojshme apo e deshirueshme ne lidhje me autorizim, kufizimin ose ndalimin e aktiviteteve te tilla. Prandaj, zgjidhja vazhdon te pershkruaje te drejtat e shteteve ne lidhje edhe me shpronesimin dhe shtetezimin e

aseteve te shoqerive te huaja:

4. Nacionalizimi, shpronesimi apo rekuizimi duhet bazuar ne arsye ose shkaqe te sigurise, te sherbimeve publike ose interesit kombetar te cilat jane te njohura si mbizoteruese thjesht te interesave individuale apo private, vendase dhe te huaja. Ne raste te tilla pronari do te paguaj kompensimin e pershtatshem, ne perputhje me rregullat ne fuqi te shtetit duke marre masa te tilla ne ushtrimin e sovranitetit te saj dhe ne perputhje me ligjin nderkombetar. Megjithate, sipas marreveshjes nga ana e shteteve sovrane dhe paleve tjera te interesuara, zgjidhjen e kontestit e bejne nepermjet arbitrimit ose gjykimit nderkombetar. Paragrafi perfundimtare i rezolutes kerkon per te siguruar investitoreve vendeve dhe investitoreve te huaj se ne dispozitat e marreveshjeve

(3)

dypaleshe, marreveshjet e investimeve do te respektohen:

8. Marreveshjet e jashtme te investimeve te lidhura ne mes te shteteve sovrane, do te respektohen ne mirebesim.

Shtetet dhe organizatat nderkombetare duhet ne menyre rigoroze dhe te ndergjegjshme te respektojne sovranitetin e popujve dhe kombeve mbi pasurine e tyre natyrore dhe burimeve ne perputhje me Karten dhe parimet e percaktuara me ane te kesaj rezolute.

Dispozitat e Rezolutes PSNR (Rezoluta 1803 e 1962) jane mbajtur gjeresisht si perfaqesues i ligjit zakonor nderkombetar per shkak te:

-Mbeshtetjes unanime te marre nga OKB

-Natyres se tij deklarative te rregullave nderkombetare zakonore te ligjit mbi lenden. PARIMET THEMELORE TE LIGJIT EKONOMIK NDERKOMBETAR:

Si nje perpjekje per te zbatuar objektivat e NIEO dhe per te vendosur normat e marredhenieve nderkombetare ekonomike, te OKB-se Asambleja e Pergjithshme miratoi si pjese e rezolutave te tij ne NIEO, Karten e te Drejtave Ekonomike dhe Detyrat e Shteteve (CERDS) e 1974.

Teksti i plote i kesaj Karte eshte bashkangjitur ne kete Udhezues Studimi.

Kapitulli 1 i Kartes pershkruan bazat e maredhenieve nderkombetare ekonomike, si dhe te marredhenieve politike me fjalet e meposhtme:

(a) Sovraniteti, integritetit territorial dhe politik pavaresia e shteteve. (b) Barazia sovrane e te gjitha Shteteve.

(c) Jo-agresion. (d) Mos-nderhyrje.

(e) Dobi e ndersjelle dhe te barabarte. (f) Bashkejetese paqesore.

(g) Te drejta te barabarta dhe te vetevendosjes se popujve. (h) Zgjidhjen paqesore te konflikteve.

(i) Riparimin e padrejtesive te cilat jane sjelle rrethme force dhe qe e privojne nje komb, te natyrshme mjetet e nevojshme per zhvillimin e tij normal.

(j) Permbushja ne mirebesim e detyrimeve nderkombetare.

(k) Respektimi i te drejtave te njeriut dhe detyrimet nderkombetare. (l) Nuk ka perpjekje per te kerkuar hegjemonise dhe sferat e ndikimit. (m) Promovimi i drejtesise nderkombetare sociale.

(n) Bashkepunimi nderkombetar per zhvillimin.

(o) Qasja e lire nga deti dhe toka-mbyllur vendet brenda kuadrit te parimeve te mesiperme. Keto jane parime te nje natyre te pergjithshme te cilat perfshijne te dy parimet ekonomike dhe politike dhe pasqyrojne trendin e fillim 1970. Nenet 1, 2, 4 dhe 5 te pershkrimit e te drejtave ekonomike dhe detyrat e shteteve ne nje menyre me konkrete.

Neni 1

Qdo shtet ka te drejten sovrane dhe te patjetersueshme per te zgjedhur sistemin e tij ekonomik, si dhe sistemin politike, social dhe kulturor, ne perputhje me vullnetin e popullit te tij, pa nderhyrje nga jashte, ne qfaredo forme te shtrengimit ose kercenimit.

Neni 2

1. Qdo shtet ka dhe do te ushtrojne te perhershem dhe te plote sovranitetin, duke perfshire, perdorimin dhe asgjesimin posedimin, mbi te gjitha pasurine e saj, burimet natyrore dhe aktiviteteve ekonomike.

(4)

(a) Per te rregulluar dhe ushtroje autoritetin mbi investimet e huaja brenda juridiksionit te vet kombetar ne pajtim me ligjet dhe rregullat e tij dhe ne perputhje me objektivat dhe prioritetet kombetare. Asnje shtet nuk duhet detyruar per te dhene trajtim preferencial te investimeve te huaja.

(b) Te rregullojne dhe mbikeqyrin aktivitetet e transnacional korporatave nen juridiksionin e saj kombetare dhe te marre masat per te siguruar qe aktivitetet e tilla ne pajtim me ligjet e saj, rregullat dhe rregulloret dhe ne perputhshmeri politikat ekonomike dhe sociale te saj. Korporata Transnacionale nuk do te nderhyje ne punet e brendshme te nje shteti prites. Qdo shtet duhet, te bashkepunojne me shtetet e tjera ne per te vendosur ushtrimin e se drejtes parashtruara ne kete nenparagraf:

(c) Te Shtetezoj, shpronesoj ose transferoj pronesine e prones se huaj, rast ne te cilin te shuma e kompensimit duhet te paguhet nga shteti marrjen e masave te tilla, duke marre parasysh ligjet e saj perkatese dhe rregulloreve dhe te gjitha rrethanat qe Shteti konsideron me vend. Ne qdo rast kur ne pyetjen e kompensimt rritet nje polemike, kjo do te jete e vendosur ne baze te ligjit te brendshem te shtetit te shtetezuar dhe nga gjykatat e saj, perveq nese ajo eshte e lire dhe reciprokisht rene dakord nga te gjitha Shtetet e interesuara qe te jene paqesore do te thote te kerkohet mbi bazen e barazise sovrane te shteteve dhe ne perputhje me parimin e zgjedhjes se lire te mjeteve.

Neni 4

Qdo shtet ka te drejte te angazhohet ne tregtine nderkombetare dhe

forma te tjera te bashkepunimit ekonomik, pavaresisht dallimeve ne sistemet politike, ekonomike dhe sociale. Asnje shtete nuk do te jete subjekt i diskriminimit te qfaredo lloji ne baze te ketyre ndryshimeve. Ne ndjekje te tregtise nderkombetare dhe formave tjera te bashkepunimit

ekonomik, qdo shtet eshte i lire per te zgjedhur format e organizimit te marredheniet ekonomike te tij dhe per te hyre ne mareveshje bilaterale dhe marreveshje shumepaleshe ne perputhje me standardet, detyrimet dhe me nevojat e ekonomise nderkombetare.

Neni 5

Te gjitha shtetet kane te drejte te bashkohen ne organizatat e prodhuesit kryesor te mallrave ne menyre qe te zhvillojne te ekonomite e tyre kombetare, per te arritur te mjete te qendrueshme per financimin e tyre te zhvillimit dhe, ne zbatim te qellimeve te tyre, per te ndihmuar ne

promovimin e rritjes se qendrueshme te ekonomise boterore. Ne veqanti pershpejtimin e zhvillimit te vendeve. Korresponduese, te gjitha shtetet kane per detyre te

respektojne kete te drejte duke u permbajtur nga masat e aplikuara ekonomike dhe masat politike qe do te kufizonte ate.

Edhe pse statuti nuk ishte instrument i nje "ligji te veshtire" qe ka

efekt detyrues ligjor, shume prej parimeve te misheruara ne te kane qene konsideruar si perfaqesuese ne bazen per zhvillimin e te drejtava nderkombetare ekonomike. Ne te vertete, statuti perserit disa nga parimet qe jane tashme gjeresisht te pranuara si perfaqesues i rregullave zakonore te se drejtes nderkombetare, te tilla si sovraniteti i perhershem i shteteve mbi burimet e tyre natyrore.

E DREJTA PER ZHVILLIM EKONOMIK:

Nje nga elementet qendrore te NIEO dhe CERDS ishte zhvillimi ekonomik i shteteve. Ky element u perforcua dhe forcohet permes rezolutes 1986 se Kuvendit te pergjithshem te OKB-se ne te drejten per zhvillimin ekonomik te shteteve kryesore.

(5)

Dispozitat e kesaj deklarate lexohet si vijon: Neni 1

1. E drejta per zhvillim eshte nje e drejte e patjetersueshme e njeriut sipas se ciles qdo person te te gjithe popujve kane te drejte te marrin pjese ne te, te kontribuojne per te, dhe te gezojne

zhvillimin ekonomike, social, kulturor dhe politike, ne menyre qe te gjitha te drejtat e njeriut dhe lirite themelore mund te jete plotesisht te realizuar.

2. E drejta e njeriut per zhvillim nenkupton edhe realizimin e plote te drejtes se popujve per vetevendosje, i cili perfshin, ne perputhje me dispozitat perkatese te te dy

Paktet Nderkombetare per te Drejtat e Njeriut, ne ushtrimin e

se drejtes se tyre te patjetersueshme per sovranitetin e plote mbi te gjitha pasurite e tyre natyrore dhe burimet.

Neni 2

1. Personi njerezor eshte subjekt qendror i zhvillimit dhe duhet te jete pjesemarres aktiv dhe perfitues i se drejtes per zhvillim.

2. Te gjitha qeniet njerezore kane nje pergjegjesi per zhvillim, individualisht dhe kolektivisht, duke marre parasysh nevojen per respektim te plote te te drejtave te tyre njerezore dhe lirive themelore si dhe detyrat e tyre per komunitetin, te cilat vetem mund te siguroje permbushjen e lire dhe te plote te qenies njerezore, dhe ata prandaj duhet te promovoje dhe te mbrojne ne nje menyre te pershtatshme politike, sociale dhe ekonomike per zhvillim.

3. Shtetet kane te drejten dhe detyren per te formuluar politikat e duhura kombetare te zhvillimit qe synojne permiresimin e vazhdueshem te mireqenies te te gjithe

popullsise dhe te te gjithe individeve, mbi bazen aktive te tyre, pjesemarrje te lire dhe kuptimplote ne zhvillim dhe shperndarje te drejte te perfitimeve qe rrjedhin prej tij.

Edhe pse e drejta per zhvillim eshte nje e drejte e veshtire per te percaktuar ne kushtet konkrete dhe nuk ka shume rendesi juridike, artikulimin e kesaj te drejte ne vitin 1986 ka mundesuar komuniteti nderkombetare per te mbeshtetur ate dhe te zhvilloje:

-Parime te tjera te tregtise nderkombetare dhe te zhvillimit -Trajtim te veqante dhe te privilegjuar per vendet ne zhvillim -Nevojen per te adresuar problemin e borxhit nderkombetar.

Ajo gjithashtu mund te thuhet se e drejta per zhvillim te ishte nje kontribues per miratimin e Objektivave te Zhvillimit te Mijevjeqarit nga bashkesia nderkombetare ne vitin 2000, ne agim te ri te mijevjeqarit.

Karta e te Drejtave Ekonomike dhe Detyrat e Shteteve 1974

Neni 30 i Kartes per te drejtat ekonomike dhe Detyrat e Shteteve te 1974 perfshire dispoziten e meposhtme te quar me tej frymen e Deklarates se Stokholmit: mbrojtjen, ruajtjen dhe rritjen e mjedisit per brezat e tanishem dhe te ardhshem eshte ne

pergjegjesine e te gjitha Shteteve. Te gjitha shtetet do te perpiqen ne krijimin e vet te mjedisit dhe te zhvillimit te politikave ne perputhje me pergjegjesi te tilla.

Politikat mjedisore te te gjitha Shteteve duhet te rrisin dhe jo te ndikoje negativisht ne zhvillimin e tanishem dhe te ardhshem ne potencialin e vendeve ne zhvillim. Te gjitha shtetet kane

pergjegjesine per te siguruar qe aktivitetet e tyre brenda juridiksionit ose kontrollit e te mos shkaktojne deme te mjedisit te shteteve te tjera ose te zonave te pertej kufijve te juridiksionit kombetar. Te gjitha shtetet duhet te bashkepunojne ne evolim te normave nderkombetare dhe rregullave ne fushen e mjedis.

(6)

Keshtu, memorandumi ishte mbajtur brenda ligjit nderkombetare mjedisore per te kufizuar te drejten per shfrytezimin e burimeve natyrore ne favor te ruajtjes se mjedisit. Si pasoje, duhet te ruhen burimet natyrore dhe per te shfrytezuar ato ne nje

menyre te qendrueshme me zbukurime dukshem ne Karten Boterore 1982 per Natyre. Permbledhje dhe perfundime

E Drejta Nderkombetare ekonomike u perpoq te arrije deri me kete zgjerim te

aktiviteteve nderkombetare ekonomike dhe tregtare dhe rregullimin e kudo dhe cilido aspekt te jete e mundur, por pa paguar shume vemendje serioze per aspektet mjedisore e ekonomike te zhvillimit.

Megjithate, kohet e fundit, zhvillimet qe po ndodhin brenda se drejtes nderkombetare te mjedisit kane ndikuar ne zhvillimin e se drejtes nderkombetare ekonomike. E drejta nderkombetare e mjedisit parimit te zhvillimit te qendrueshem, nje parim relativisht i ri, ka pasur nje ndikim te thelle ne ligjin.4 nderkombetare ekonomike.

Brenda agjendes se OKB-se te zhvillimit, nje ndryshim te rendesishem ne theks ne teorine e zhvillimit ekonomik filloi ne 1987 me futjen e konceptit te zhvillimit te qendrueshem, i cili kerkoi te vendose disa kufizime ne zhvillimin ekonomik ne favor te nevojes per mbrojtjen e mjedisit. Kjo ide e re kerkoi gjithashtu te bashkohen te dyja ne zhvillim dhe vendet e zhvilluara ne ndjekje te nje agjende te perbashket.

Nenkuptuar ne idene e zhvillimit te qendrueshem eshte se vendet ne zhvillim do te marrin ndihme financiare nga vendet e zhvilluara per te realizuar projekte te zhvillimit te cilat:

- Nuk e demtojne mjedisin

- Marre ne konsiderate konceptet e tilla si kapital brezave

Rendi i dites zhvillimin e botes nuk kishte dashur te jete nje lufte ne mes te vendeve te zhvilluara dhe ne zhvillim. Perkundrazi, te dy grupet e shteteve u duhet te punojne se bashku per te arritur zhvillimin e qendrueshem ekonomik. Te gjitha shtetet kane nje detyre per te kontribuar ne kete proces, por niveli i kontributit do te udhehiqet nga koncepti i perbashket, por me pergjegjesi te diferencuara. Kjo ide eshte miratuar me ane te Deklarates se Rio-s me 1992 dhe te instrumenteve te tjera te miratuara nga Konferenca e Rio-s.

References

Related documents

A production company such as Ridley Scott Associates operates in commercials, music video, fashion film, feature films, television drama and digital content, and

Until now, there has been a symbiotic relationship between politi- cians (royal family members, aristocrats, bureaucrats (civil and military) and members of parliament) and

Analysis of the virtual orbitals associated with the highest singular values show an interesting trend; they resemble orbitals of one angular momentum higher than the

Izdelali smo mo- bilno aplikacijo za sistem Android, ki omogoˇ ca spremljanje stranskih uˇ cinkov kemoterapij, dodajanje in upravljanje zdravniˇskih pregledov, spremljanje te-

Before trypsin digestion, a mixture of SIS peptides of the signature peptides of IRF3, IkBa, IKKr, RelA, MAVS, IKKa, TBK1, RIG-I, and p100/p52 was added in the mixture.. The

Goal is of their christmas present newly married couple holidays gifts for couples to make your memory live together might appreciate that you better night at the time.. Corkscrew

The Policy has the full support of the Council Members and Chief Executive, who are committed to embedding a culture of risk management awareness throughout the County Council...

Based on the pottery finds, the tomb was constructed in the late Kushite Period, but burials seem to have continued into the second half of the seventh century BC. It is as