Opplevelsen av ikke å lykkes med å komme tilbake til arbeidslivet på grunn av psykiske helseproblemer

69  Download (0)

Full text

(1)

Mastergradsoppgave

Opplevelsen av ikke å lykkes med å

komme tilbake til arbeidslivet på grunn

av psykiske helseproblemer.

The experience of failing to get back to work because

of mental health problems.

Unni Nordgaard

Masteroppgave i psykiske

helsefag

2013

Røstad

Levanger

(2)

Forord

Jeg vil rette en stor takk til de sju informantene som deltok i denne studien. Deres bidrag knyttet til personlige opplevelser og erfaringer har gitt meg

grunnlaget for denne studien. Samtidig har det gitt meg en større innsikt når det gjelder å forstå hvordan mennesker som ikke lykkes med å komme tilbake i arbeid kan ha det, og hvordan de har taklet denne situasjonen. De har satt ord på følelser som har oppstått i den livsfasen hvor de har hatt et sterkt ønske om å komme tilbake til arbeidslivet uten å lykkes i større eller mindre grad.

Jeg vil også rette en stor takk til min tålmodige og dyktige veileder Hildfrid V. Brataas som har hatt tro på meg og oppmuntret meg hele veien. Hun har kommet med verdifulle innspill, gitt meg støtte og oppmuntring, samt vært en innsiktsfull diskusjonspartner. Dette har vært til uvurderlig hjelp gjennom hele prosessen.

Sammendrag

Jeg arbeider med mennesker som av en eller annen grunn har falt ut av arbeidslivet, og i den forbindelse var det mange spørsmål jeg ønsket å få svar på. Jeg har valgt å konsentrere meg om selve opplevelsen. Hva er det som fører til at personer med psykiske helseproblemer opplever at de ikke lykkes med å komme tilbake i arbeid? Hva konkret skjer i disse i situasjonene? Hva innebærer denne opplevelsen av ikke å lykkes med å komme tilbake til arbeidslivet? Dette i forhold til mennesker som tidligere har vært i ordinært arbeid, men som er langtidssykemeldt eller mottar en uføreytelse og som ønsker seg tilbake til arbeidslivet.

Målet var å få mer kunnskap om opplevelsen av det å stå utenfor og hvilke følelser og tanker dette kan føre til. Formålet var å få større dybdeforståelse og sette fokus på følger på individplan av ikke å lykkes.

Metoden er fenomenologisk hermeneutisk, hvor det er foretatt narrative intervju, det vil si intervjuer hvor informantene ble oppfordret til å fortelle om sine

(3)

opplevelser. Det har blitt foretatt en tematisk analyse om mening og tema i datamaterialet.

Det ble gjort et strategisk utvalg. Utvalget besto av 7 personer som mottar eller har mottatt en uføreytelse på grunn av psykiske helseproblemer. Det var et inklusjonskriterium at de tidligere har vært ute i det ordinære arbeidsliv som ordinær lønnsmottaker. De skal ha forsøkt å komme tilbake i arbeid.

Forskningsetiske forhold er tilstrebet ivaretatt. Jeg har også søkt om godkjenning gjennom NSD, med prosjektnummer 30802.

Resultater

Det viste seg å være seks åpenbare tema som gikk igjen i alle intervjuene, i større eller mindre utstrekning. Disse åpenbare temaene dreide seg om to overgripende tema: 1) psykososiale behov og 2) livs- og arbeidsvilkår. Hovedfunnene i denne studien viser at opplevelsen av ikke å lykkes med å komme tilbake i arbeidslivet har store konsekvenser for den enkelte, på det psykiske, sosiale og økonomiske plan.

Konklusjon

Helheten i funnene dreier seg om å være trygg eller truet som menneske. Hovedfunn har betydning for praksis med tanke på å vise respekt og tillit til personer som sliter men som ønsker seg tilbake til arbeidslivet. Det er behov for mer forskning om opplevelser av hjelp og støttende tiltak som fører til

opplevelse av å lykkes i å komme tilbake i arbeidslivet. Satsing på slike tiltak kan ha betydning samfunnsøkonomisk, og ikke minst ha betydning for den enkeltes helse og livskvalitet.

(4)

Summary

I work with people who, for one reason or another have fallen out of the

workplace, and in that regard there were many questions I wanted to answer. I have chosen to concentrate on the actual experience. What is it that causes people with mental health problems find that they fail to return to work? What specifically happens in these situations? What does this experience of failing to get back to work? This is in relation to people who have been in regular

employment, but who are on sick leave or receiving a disability benefit and wanting to go back to work.

The aim was to gain more knowledge about the experience of standing on the outside and the feelings and thoughts that can lead to. The purpose was to gain greater depth of understanding and focus on the following individual plan of not succeeding.

Research questions: How is the experience of not succeeding in getting back to work after being disabled due to mental health problems?

What are the psychosocial factors that give reasons for something perceived a problem and resulting in experience of not succeeding?

Method

The method is phenomenological hermeneutic, which is made narrative interviews, this is interviews where informants were encouraged to share their experiences.

The sample consisted of 7 persons who receive or have received disability benefits due to mental health problems. It was an inclusion criterion that they have previously been out of the ordinary working as regular salaried employee. They should have tried to get back to work.

I have conducted a thematic analysis of meaning and themes in the data. Initial analyses were about obvious theme of the text. Six themes emerged. I made a

(5)

recoding of text and development of two main themes. I asked questions about the text and looked for negative experiences and positive experiences, and statements that could fit in new sub-categories. The obvious themes revolve around two overarching themes: 1) psychosocial needs and 2) living and working conditions.

Research ethics is aimed addressed. I also applied for approval through NSD, with project number 30802.

Results

There turned out to be six obvious theme that recurred in all the interviews, to a greater or lesser extent. The themes revolve around two overarching themes: 1) psychosocial needs and 2) living and working conditions.

Conclusion

The main findings of this study suggest that the experience of failing to get back in the workplace has serious consequences for the individual, the

psychological, social and economic level. The totality of findings is about being safe or threatened as a human being. Main findings relevant to practice with the aim of showing respect and trust of people who are struggling, but who wants to go back to work. There is a need for more research on the experiences of help and support measures that lead to the experience of success in getting back to work. Focusing on such measures may affect economic, and especially affect the individual's health and quality of life.

(6)

Innholdsfortegnelse

... 1.0 Bakgrunn 1 ... 1.1 Forskning på feltet 1 ... 1.1.1 Om risiko for å falle ut av arbeidslivet 2

... 1.1.2 Om risiko for at ungdom faller utenfor arbeidslivet fra starten av voksenlivet 2

... 1.1.3 Vurderinger om uførepensjon som alternativ 3

... 1.1.4 Jobbmuligheter og barrierer 3 ... 1.2 Offentlige strategier 4 ... 1.2.1 Arbeidsrettet integrering 5 ... 1.2.2 Motivasjon, vilje og personlighetstrekk 5

... 1.2.3 Uheldige virkninger av å stå utenfor arbeidslivet 7

... 1.2.4 Arbeid som rettighet og positiv betydning 7

... 1.2.5 Årsaker og barrierer for å komme i jobb 8

...

1.3 Arbeidsprogram og attføring 10

...

1.3.1 Inkludering i arbeidslivet 10

... 1.4 Opplevelsen av å være utenfor arbeidslivet 11

... 1.5 Problemstilling 12 ... 1.5.1 Mål og formål 12 ... 1.5.2 Teoretiske perspektiver 13 ... 1.5.3 Helse og livskvalitet 13 ... 1.5.4 Forutforståelser, mestringstro og mestringsressurser 15

... 1.5.5 Mestring av påkjenninger 17 ... 1.5.6 Mestringstro 18 ... 2.0 Metode 19 ... 2.1 Datainnsamlingsmetode 20 ... 2.2. Utvalg 21 ... 2.3 Utvalgsmetode 22 ... 2.4 Databearbeiding og analyse 23 ... 2.6 Reliabilitet 27

(7)

... 2.7 Forskningsetikk 29 ... 3.0 Resultat 30 ... 3.1 Psykososiale reaksjoner 31 ... 3.1.1 Mangelfull behovsdekning gjennom nederlag og følelsen av ikke å mestre 31

...

3.1.2 Stress, angst og depresjon 33

...

3.1.3 Følelsen av ikke å mestre 34

... 3.1.4 Håp, trygghet i situasjonen og respekt 36

...

3.1.5 Livs og arbeidsvilkår 39

...

3.1.6 Økonomiske bekymringer 39

...

3.1.7 Møtet med hjelpeapparatet 40

3.1.8 Åpenhetens dilemma; ulike reaksjoner på åpenhet om egne psykiske

... helseproblemer 40 ... 4.0 Diskusjon 42 ... 4.1 Psykososiale reaksjoner 42 ... 4.2 Opplevelse av ikke å lykkes og truede behov 43

... 4.3 Å ikke lykkes og utrygge livsvilkår 44

... 4.4 Håp og trygghet 46 ... 4.5 Livs- og arbeidsvilkår 48 ... 4.6 Åpenhetens dilemma 51 ... 4.7 Metodekritikk 53 ... 4.8 Konklusjon 54 ... Litteraturliste 55 ... Vedlegg 1 60 ... Vedlegg 2 62

(8)

1.0 Bakgrunn

Jeg har brukt mye tid på å finne den riktige problemstillingen for dette studiet. Jeg arbeider med mennesker som av en eller annen grunn har falt ut av arbeidslivet, og i den forbindelse var det mange spørsmål jeg ønsket å få svar på. Jeg har valgt å konsentrere meg om selve opplevelsen. Hva er det som fører til at personer med psykiske helseproblemer opplever at de ikke lykkes med å komme tilbake i arbeid? Hva konkret skjer i disse i situasjonene? Hva innebærer denne opplevelsen av ikke å lykkes med å komme tilbake til arbeidslivet? Dette i forhold til mennesker som tidligere har vært i ordinært arbeid, men som er langtidssykemeldt eller mottar en uføreytelse og som ønsker seg tilbake til arbeidslivet.

1.1 Forskning på feltet

For å finne forskningskunnskap om opplevelser og annen bakgrunnskunnskap om mennesker med psykiske helseproblemer som ikke lykkes med å komme tilbake til arbeid har jeg foretatt litteratursøk i Bibsys, Psykinfo, Academic Search Elite, Google Scholar, Helsebiblioteket og SveMed. De engelske

søkeordene har vært psychiatric disabilities,mental illness, psyciatric deasese, employment, work, job, job support, sick-leave, barriers. Alle disse i ulike kombinasjoner. Dette resulterte et stort antall treff, hvor de fleste hadde lite eller ingen relevans med hensyn til personene og deres opplevelser og

reaksjoner i jobbsøkesituasjonen. Av de treff som kunne brukes, er noe blitt lest som bakgrunnsstoff. Noe foskningspublisering er benyttet, gransket, og referert til i studien. Jeg har i tillegg gjort bruk av nettsidene til

(9)

1.1.1 Om risiko for å falle ut av arbeidslivet

Jeg har funnet studier som omhandler risikofaktorer i forhold til å falle ut av arbeidslivet. I en studie som tok for seg «Risiko for uførepensjonering blant unge langtidssykemeldte» (Gjesdal m.fl 2005) kommer det fram at det i siste del av 1990-årene igjen var økt tilgang til uførepensjon i Norge, særlig blant unge mennesker. Studien konsentrerer seg om personer under 40 år. Resultater fra undersøkelsen viser at faktorer som lav inntekt, muskel-skjellet-tilstander for kvinner og psykiatriske diagnoser hos menn gir økt risiko for å bli uføretrygdet. Det vises til at det i tillegg til epidemiologiske studier behøves kvalitative

undersøkelser for å forstå hvorfor mange langtidssykemeldte finner det vanskelig å komme tilbake til arbeidslivet. Dette er med på å underbygge behovet for denne studien. Ved å få vite mer om opplevelser mennesker med psykiske helseproblemer har når de faller ut av arbeidslivet, kan man samtidig få kunnskap om hvorfor det oppleves som en barriere å komme tilbake, særlig med tanke på at det er det de ønsker.

1.1.2 Om risiko for at ungdom faller utenfor arbeidslivet fra

starten av voksenlivet

Man har på en annen side fått større kunnskap om årsakene til at det for mange unge er vanskelig å komme seg ut i arbeidslivet i det hele tatt. Kunnskapsløftet i den videregående skolen viser til flere negative enn positive trekk i følge Nifu-forsker Nils Vibe (2012). Overgangen fra skole til lære er en barriere som særlig rammer unge gutter med svake faglige forutsetninger. Det er få læreplasser og for få reelle alternativer til valg av læreplasser. Vibe mener elevene burde blitt spurt om hva de mente om de store omleggingene. Blant annet ble den populære linja «tegning, form og farge» flyttet til utdanningsprogrammet studiespesialisering (Vibe 2012) Elevtallet ble halvert og fagmiljøet svekka. Hjelpepleierutdanninga med opplæring i skole har blitt erstattet av det mindre søkte helsearbeiderfaget og omsorgsarbeiderfaget. Antallet elever som oppnår

(10)

yrkeskompetanse som helsefag eller omsorgsarbeidere er halvert. Antallet elever som oppnådde studie eller yrkeskompetanse til normert tid var i 2006 på 57,1 %. Guttene fullfører i svært liten grad til normert tid, og Vibe mener skolene slipper taket i elevene for tidlig. Alle elevene må få et tilbud. Dette har store konsekvenser for samfunnet generelt og den enkelte spesielt. Gjennom mitt arbeid som mentor erfarer jeg at mange som har hatt vansker med å komme ut i arbeid, etterfulgt av korte arbeidsforhold opplever vansker med å komme tilbake.

1.1.3 Vurderinger om uførepensjon som alternativ

I en svensk undersøkelse viste det seg at etter en tverrfaglig medisinsk vurdering, var det en stor økning i innvilget uførepensjon. Samtidig var det en dramatisk nedgang i utbetaling av sykepenger. En av faktorene som kunne spille en rolle var at vurdering og oppfølging ble satt i gang på et for sent tidspunkt i løpet av langtidssykmeldingene. Konklusjonen ble at tverrfaglig vurdering og oppfølging ikke førte til å bedre deltakernes sjanse til å komme tilbake i arbeid. Det virket heller som om det rettferdiggjorde uførepensjon som utfall (Gustafson m.fl 2011). Dette er interessante, og kanskje litt overraskende funn, fordi man kanskje skulle tro at tverrfaglig vurdering og oppfølging bedret sjansene til å komme tilbake til arbeidslivet.

1.1.4 Jobbmuligheter og barrierer

I Storbritannia er det gjennomført en studie hvor man undersøkte hvilke

barrierer unge mennesker med psykoseproblematikk møter i prosessen med å skaffe seg, eller klare seg i en jobb. Man fant fem forhold som har stor

innflytelse på unge menneskers jobbmuligheter. Det var stabilitet, nettverk, bosted man har råd til, intellektuelle ferdigheter og opplevelsen av å ha god

(11)

helse. For psykisk syke vil arbeidsgivere også legge vekt på arbeidserfaring, alder og lengde på antall innleggelser (Basset m.fl 2005).

Tilrettelagte tiltak beskrives også. I Tromsø gikk Trygdeetat og Aetat i 2004 sammen om å organisere arbeidstrening til unge mennesker med psykiske lidelser. Mange bedrifter ønsket å tilby praksisplasser. Responsen fra distriktets bedrifter var med andre ord god, men det viste seg vanskelig å rekruttere brukere, og de endte til slutt opp med kun tre deltakere. (Rådet for psykisk helse 2005). Prosjektlederne innså i ettertid at noen av årsakene til den lave oppslutningen kunne skyldes at tilbudet ikke var annonsert godt nok, slik at aktuelle kandidater ikke kjente til det, og at aldersbegrensningen var for snever.

1.2 Offentlige strategier

I Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse (2007-2012) kan vi lese at uførepensjonister utgjør omtrent 1 av 3 som står utenfor arbeidslivet. Det pekes på at psykiske lidelser er en viktig årsak til utstøtning, selv om mange med psykiske lidelser også er i arbeid. WHO anslo allerede i 2003 at psykiske lidelser står for 20 % av sykdomsbelastningen på europeisk økonomi. Psykiske lidelser ligger samlet bak hver 5. sykefraværsdag, hver 4. nye som blir innvilget en uføreytelse og hver 3. som mottaker av en uføreytelse. De

utviklingstrekkene som vekker mest uro, er at nye mottakere av uføreytelser særlig øker i aldersgruppa 20-39 år. Det understrekes i kapittel 4.5 (s27) at det er behov for mer forskning på feltet arbeid og psykisk helse. Det er viktig med mere kunnskap om spesielt denne aldersgruppen. Nasjonal strategiplan henviser også til avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). Her finner vi et punkt som omhandler målsettingen av å øke rekrutteringen til arbeidslivet av personer som ikke har et arbeidsforhold. Det poengteres at arbeid er en viktig arena for forebygging av psykisk uhelse, og for tiltak tilpasset

arbeidstakere som utvikler psykiske helseproblemer. Stortingsmelding nr. 25 (1996-97) Åpenhet og helhet, om psykiske lidelser og tjenestetilbudene ble oppmerksomheten rettet mot mangelen på tilbud som kan gi mennesker med

(12)

psykiske helseproblemer større mulighet til å delta i arbeidslivet. I kjølvannet av denne stortingsmeldingen kom Opptrappingsplanen for psykisk helse

(1999-2008) hvor styrking av tilbudet om arbeid og sysselsettingstiltak var et av satsingsområdene for den norske regjeringen. Nav etablerte Vilje Viser Vei som en del av satsningen på arbeid og psykisk helse. Dette er en fellesbetegnelse på flere individuelt tilpassede tilbud, med tanke på sysselsetting for mennesker med psykiske funksjonshindringer.

Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse (2007-2012) er videreføringen og videreutviklingen av satsningen på arbeid og psykisk helse og arbeid

innenfor Nav-systemet. Det er også et supplement til Stortingsmelding nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering. Strategiplanen skal «sikre en helhetlig offentlig innsats og se arbeidet for personer med psykiske lidelser i sammenheng med Nav-reformens muligheter for samarbeid og

brukermedvirkning» (Nasjonal Strategiplan for arbeid og psykisk helse 2007-2012).

1.2.1 Arbeidsrettet integrering

I skandinavisk faglitteratur fantes det for få år siden lite referanser som handlet om arbeidsrettet integrering av mennesker med psykiske lidelser. Rapportert og forskningsbasert kunnskap om tiltak og intervensjoner var så å si fraværende. Selv om feltet har vært gjenstand for økt oppmerksomhet, sitter aktørene inne med erfaringer og verdifull kunnskap som ikke er nedfelt i vitenskapelige publikasjoner (Schafft 2009).

1.2.2 Motivasjon, vilje og personlighetstrekk

I boka «Arbeidsmaur med gipset hjerte» (Lauveng 2008) hevdes det at en del mennesker med psykisk sykdom, som har blitt satt utenfor arbeidslivet mot sin

(13)

vilje, kan ha stor motivasjon for å komme tilbake igjen. Denne motivasjonen påvirker arbeidsinnsatsen positivt. Ofte er det først når man mister noe at man virkelig setter pris på det. Mennesker som får «en ny sjanse» i arbeidslivet kan bli så glade for denne sjansen at de anstrenger seg en god del ekstra for å gjøre sitt aller, aller beste. Mange vet så godt hva sykdom er at de «ikke er syke» før de virkelig er alvorlig syke, og dermed kan de ende opp med mindre sykefravær enn mennesker uten tidligere sykdom. Lauvengs poeng er at det ikke er større risiko forbundet med å ansette mennesker som tidligere har hatt en psykisk lidelse, enn det er med ansettelser generelt.

I en studie foretatt i staten Illinois i Amerika satte forskerne søkelyset på

sammenhengen mellom personlighet, tillit til egen mestring på jobb og lengden på tidligere arbeidsforhold. 56 personer med ulike funksjonshindringer deltok i rehabiliteringsprogrammet. De kom fram til at en av suksessfaktorene for å bli i en jobb er at det fins en sammenheng mellom personens evner og interesser og de jobbkrav de møter. De fant at ansatte som ble verdsatt av arbeidsgiver viste en positiv jobbatferd, evne til å innrette seg og var til å stole på. De fant videre at personer preget av stress, engstelse og tendens til å bebreide seg selv fungerte betraktelig dårligere enn de som hadde en positiv innstilling, var utadvendte, sosiale og var ivrige etter å hjelpe andre. Ifølge forskerne er dette den første studien som har kommet fram til at personlighetstrekket «åpenhet» bidro til varigheten av tidligere ansettelsesforhold, dette i forhold til personer med lav utdanning. Åpenhet innebærer trekk som fantasifullhet, intellektuell nysgjerrighet og evne til å være målretta og pålitelig. Undersøkelsen viser til at det er en klar sammenheng mellom personlighetstrekk og mestringstro i forhold til å trives og til det å bli værende i en jobb(Sullivan, Strauser og Wong 2012). Det trengs flere tiltak for å kunne oppnå økt sysselsetting. Larson et al (2011) foreslår samtaleteknikken Motiverende Intervju ( Barth og Näsholm 2007) som en effektiv hjelp for å få et perspektiv på sine barrierer og motstridende følelser i forhold til arbeid. Denne metoden handler blant annet om

ambivalensutforskning og klargjøring av egne tanker, ønsker og behov. Det kan også omfatte endringssnakk om å ta økt ansvar, redusere angst og depresjon, og bli bedre på problemløsning og evnen til å takle stress.

(14)

Internasjonale studier anslår at omkring 60-70 % av de med

schizofrenidiagnose har et ønske om å komme seg ut i vanlig arbeid (Helle og Gråwe 2008). Dette må kunne sies å være et svært høyt tall. Mange savner et arbeidsfellesskap, rutiner i hverdagen, lønnsinntekt og muligheten til å få være en aktiv deltaker i samfunnet. Granerud & Severinsson ( 2006) gjennomførte en norsk studie hvor de fant ut at av 17 personer med ulike psykiske lidelser,

ønsket de fleste seg lønnet arbeid. Har man en psykisk lidelse er man også vanskeligere stilt på arbeidsmarkedet sammenlignet med personer med andre funksjonshemminger (Clausen mfl. 2004).

1.2.3 Uheldige virkninger av å stå utenfor arbeidslivet

Forskning viser at det generelt er skadelig for den mentale helsen å stå utenfor arbeidslivet (Schafft 2009). Det kan føre til sosial eksklusjon og en følelse av å stå utenfor det normale og virkelige livet. Det blir en ond sirkel hvor denne situasjonen ofte fører til dårligere selvbilde og mindre selvtillit. Arbeid i seg selv har en positiv effekt både på helse og livskvalitet. Det å være i arbeid kan få positive konsekvenser som bedring av fysisk og mental helse, og det kan også minske symptomer. Mange føler seg mer verdifull og verdsatt gjennom å kunne bidra til samfunnet (op.cit).

1.2.4 Arbeid som rettighet og positiv betydning

Å ha en jobb blir betraktet som en rettighet i vårt samfunn. I Tidsskrift for psykisk helsearbeid viser Andersen og Borg (2007) til at retten til arbeid er nedfelt i Verdenserklæringen om menneskerettighetene og i den norske grunnloven.

I Verdenserklæringen om menneskerettighetene er retten til arbeid nedfelt i artikkel 23 (Menneskerettighetserklæringen 1948). I den norske grunnloven står

(15)

det i § 110 at alle skal ha muligheter til selv å tjene penger til livets opphold og slik unngå fattigdom og sosial nød (Grunnloven 1814). Det er lovfestet i

Arbeidsmiljøloven i § 12 og § 13 at arbeidsgiver har ansvar for å tilrettelegge for personer som har nedsatt funksjonsevne. Dette gjelder også mennesker med psykiske funksjonshindringer (Arbeidsmiljøloven 1977). Der slåes det fast at alle skal ha muligheten til å tjene penger til livets opphold selv, og derigjennom unngå fattigdom og sosial nød. Deltakelse i arbeidslivet har stor betydning for den enkeltes identitet, stilling i samfunnet, utviklingsmuligheter og økonomisk trygghet. Gjennom å være i arbeid får man anledning til å yte noe, man får delta i det offentlige livet og ikke minst oppleve samarbeid med kollegaer.

Opptrappingsplanen for psykisk helse understreker det samme, og peker på at helsetjenestene i for stor grad er fokusert på sykdom og

funksjonsbegrensninger. Det etterlyses en mye større satsing i forhold til

aktivitet og arbeid. Utfordringer og barrierer kan oppleves som uoverkommelige, og det kan være fristende å gi opp, særlig om man får opplevelsen av flere nederlag i forsøket på å komme tilbake i arbeid. Antall personer registrert som yrkeshemmede på grunn av ulike psykiske lidelser ble så mye som tredoblet i tidsrommet 1994 til 2005 (Blekesaune 2005).

I en norsk undersøkelse ville forskerne finne ut om engasjement i jobben kan være helsebringende. De fant at engasjement er smittende, og nært knyttet til gode jobbprestasjoner og motivasjon. Dette hadde også sammenheng med graden av depresjon noen av de ansatte opplevde, som ble betydelig mindre. Forskerne tar til orde for en helsefremmende tilnærming når det gjelder trivsel og ha det bra på jobben. Dette inspirert av Antonovskys tanker om

salutogenese, som vektlegger friskhetsfaktorer framfor å fokusere på sykdom og forebygging av sykdom(Torp et al. 2012).

1.2.5 Årsaker og barrierer for å komme i jobb

I 2011 ble det publisert en analyse som tok for seg årsaker til det å klare å oppnå å få en jobb, samt barrierer forsøkspersonene opplevde både på det

(16)

indre og det ytre plan. Dette i forhold til mennesker med psykiske

helseproblemer. Med bakgrunn i rapporter som viste til at 90 % av personer med psykiske helseproblemer var uten arbeid, den største andelen

sammenlignet med alle typer funksjonsnedsettelser. Dette til tross for at mange med psykiske helseproblemer hadde et ønske om å få en jobb, noe de forbandt med bedring og empowerment (McQuilken et al 2003).

I en annen studie fant forskerne sammenheng mellom arbeid, økende velvære, mestringstillit, evne til å takle utfordringer og positiv innvirkning på personlige forhold. I tillegg reduseres de samfunnsmessige kostnadene. Forskerne viser også til en studie hvor det ble påvist en sammenheng mellom arbeid,

mestringstro og personlige erfaringer. Det pekes på viktigheten av å utforske individuelle perspektiver knyttet til det å ha en jobb. To studier kom fram til at forutsetninger som det å føle seg klar for, og det å ha en personlig interesse for å komme ut i arbeid må være til stede (Larson et al viser til Macias et al sine studier 2001 og Roberts & Pratt 2007). En supplerende studie, hvor Larson et al viser til Corbière, Mercier & Lesage( 2004), fant man fem typer barrierer

forsøkspersonene så på som barrierer i forhold når det gjaldt å skaffe seg en jobb. Det var evne til å innordne seg, helse, angst og mangel på motivasjon, eksterne faktorer, selvtillit og tro på egen kompetanse. De fant at faktorer knyttet til selve sykdomsbildet ikke var en barriere når det gjaldt å skaffe seg arbeid.

Med bakgrunn i resultatene av denne forskningen ble det foretatt en studie med deltakere fra et stort senter for mennesker med psykiske helseproblemer i en storby i Midtvesten i USA(Larson et al 2011). 198 tilfeldig valgte personer

deltok, disse ble delt inn i fokusgrupper. De kom fram til 72 punkt som enten var årsaker til at de ønsket å komme ut i arbeid, eller årsaker til at de ikke ønsket seg ut i arbeid. Disse punktene ble gjennom samarbeid redusert til 11 punkter. Under kategorien ønske om å skaffe seg en jobb var; øke ansvarsfølelsen og evnen til å ta ansvar, øke evnen til problemløsning, redusere angst, vise andre at de var i stand til å takle jobbrelatert stress, redusere depresjon. Seks punkter ble angitt for ikke å ønske seg en jobb; risikoen for å avsløre et kriminelt

(17)

rulleblad, miste retten til trygdeytelser, oppleve diskriminering, krav om testing i forhold til rusmiddelbruk, økt stress og det å miste fritid.

1.3 Arbeidsprogram og attføring

Larson et al (2011) viser til tidligere forskning på sysselsetting som utfall. Arbeidsprogram med oppfølging og støtte har større sammenheng med sysselsetting enn personlige egenskaper.Arbeidsprogrammene hvor den enkelte får støtte i prosessen har positive ringvirkninger, og for flere av

deltakerne har de vært et springbrett til å få seg fast arbeid. Av deltakerne ble støttende programmer og tiltak på arbeidsplassen sett på som en uvurderlig hjelp på veien tilbake til arbeid.Denne forskningen viser til viktigheten av å øke bevisstheten om at sysselsettingstiltak og arbeidsrettede aktiviteter, hvor man får prøve seg i arbeidslivet, kan være det første skrittet i ansettelsesprosessen som fører tilbake til aktivt arbeidsliv.

Sjansen for at personer med funksjonshindringer som har gjennomført et attføringsløp kommer tilbake i ordinært arbeid er lavere for de med psykiske lidelser sammenlignet med andre grupper (Bergsgård & Løyland; Møller 2005a; Møller 2005b). Noe av forklaringen kan være at denne gruppen har en lengre trygdehistorie og kortere praksis fra arbeidslivet (Møller 2005a).

1.3.1 Inkludering i arbeidslivet

Arbeidsgivers holdninger til mennesker med psykiske lidelser kan i følge seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet, Angelika Schafft (2009), utgjøre «en flaskehals» når det gjelder inkludering av mennesker med psykiske lidelser i arbeidslivet. Schafft har gjennom sin forskning kommet fram til at

arbeidsgiveres holdninger utgjør et betydelig problem. Det fins flere

(18)

med psykiske helseproblemer. Eriksson & Hummelvoll (2008) hevder at arbeidsgivere på grunn av en negativ innstilling, mangel på kunnskap,

usikkerhet når det gjelder arbeidsevne, samt frykt for ekstra kostnader som kan føre til produksjonstap, er skeptiske til å ansette mennesker med psykiske helseproblemer av et eller annet slag. Mer kunnskap ser her ut til å være

nøkkelbegrepet (Ose mfi.2008). Nettopp økt kunnskap og bedre innsikt kan føre til positive holdninger hos en arbeidsgiver. At dette gir gode resultater er

produsenten Stormberg et godt eksempel på, 25 % av de ansatte har psykiske helseproblemer eller sitter i fengsel. På tross av dette går fabrikken som

produserer fritidstøy med større overskudd for hvert år (Idébanken 2008). Hos Rema 1000 Distribunal Sør møter vi samme filosofi. Her er dørene åpne for folk som sliter, og logistikksjef Reidar Sørvåg mener at åpenhet, ærlighet og en direkte leder gir folk jobb. Der hvor andre sjefer kun ser omkostninger og

sykefravær, ser han noe annet. Hans erfaring er at det ikke er sykefravær blant medarbeidere med psykiske lidelser. Han mener at mennesker med psykiske helseproblemer som regel må overbevise 100 % i en jobb; i forhold til oss andre som ligger og «cruiser på 80 %». Sørvåg viser til at folk som får en sjanse og blir gitt tillit yter 100-120 %, det bygger opp selvbildet, og det går fra 0 til 100 på kort tid (op.cit).

Konklusjonen i en oppsummeringsstudie av internasjonal effektforskning i henhold til arbeidsrettede tiltak for personer med psykiske helseproblemer er at individuell plassering etter behov og støtte i prosessen er det mest

effektive enkelttiltaket (Sosial og Helsedirektoratet 2008). Denne konklusjonen støttes i forskningsartikkelen som omhandler er studie gjennomført i USA (Larson et al 2011).

1.4 Opplevelsen av å være utenfor arbeidslivet

Jeg har ikke funnet er undersøkelser som går på selve opplevelsen av å være utenfor arbeidslivet. Det er en av årsakene til at jeg ønsker å foreta en

(19)

tilbake i til arbeid er en uønsket situasjon, som hver og en opplever på sin unike måte.

1.5 Problemstilling

Hvordan er opplevelsen av ikke å lykkes med å komme tilbake til arbeidslivet etter å ha vært ufør på grunn av psykiske helseproblemer?

Hva er de psykososiale forhold som gir grunner for at noe oppleves problematisk og som medfører opplevelse av at man ikke lykkes? Ser ikke etter miljøfaktorer spesielt, men hvordan slike utgjør kontekst i personenes fortellinger.

Hva er informantenes syn på årsakssammenhenger for at det blir vanskelig å få, eller å stå i en jobb?

Dette ønsket jeg å forske på, både fordi det interesserer og opptar meg, samtidig som undersøkelser viser til at det trengs flere kvalitative studier på dette feltet (Nystuen 2005).

Kan en av årsakene til at mange av ulike årsaker kvier seg for å søke på en jobb? Det kan være angst for å miste trygdeordninger, frykt for ikke å mestre, redsel for å møte fordømmelse og fordommer på arbeidsplassen, og ikke minst lav selvtillit, kan hende basert på tidligere erfaringer?

1.5.1 Mål og formål

Jeg ønsket å få mer kunnskap om opplevelsen av det å stå utenfor, av ikke å kunne være delaktig, av ikke å lykkes i arbeidslivet. Hvilke følelser og tanker kan dette føre til? Hvordan opplever personen seg selv og sin situasjon? Hvilke konkrete situasjoner oppleves som vanskelig å mestre? Samtidig ville jeg stille spørsmål om eventuelle positive opplevelser i denne situasjonen.

(20)

Gjennom å få større kunnskap om denne opplevelsen kan det gi en større dybde og forståelse av personen som befinner seg i en sårbar og vanskelig periode i livet. De samfunnsøkonomiske konsekvensene er enorme. Jeg ønsket å trenge bak tallene, sette fokus og konsentrere meg om å undersøke hvilke følger og opplevelser dette får på individplan.

1.5.2 Teoretiske perspektiver

Jeg har sett på helse/livskvalitet og arbeid som behovsdekning. Innen dette feltet finnes salutogen tenkning som innebærer fokus på ressurser. Jeg har sett etter hva informantene sier om psykiske OAS-ressurser, og hvilke forventninger og andre psykologiske faktorer/forhold som har innvirket på deres handlinger, erfaringer, læring og mestring. Jeg har sett på stress, mestring, støtte og

oppfølging i arbeidslivssammenheng spesielt. I tillegg til Antonovskys teorier om salutogenese, er teorigrunnlaget for oppgaven Banduras teorier om

mestringstro, mestringstillit og mestringsforventninger, samt helse eller livskvalitet. Funn vil bli tatt opp og drøftet i forhold til disse teoriene, samtidig som jeg har sett på hva tidligere forskning sier.

1.5.3 Helse og livskvalitet

Prosjektet dreier seg om mennesker i alle aldre og fra alle samfunnslag. Mennesker med psykiske lidelser møter store utfordringer, både på det

personlige og det eksterne planet. Opplevelsen av ikke å lykkes i forsøket på å komme tilbake til arbeidslivet kan gå ut over både livskvalitet og helse. Livskvaliteten kan oppleves som dårligere, samtidig kan det føre til ulike

helseproblemer. I Ottawa-charteret (Ottawa Charter for Health Promotion 1986) gjorde Verdens helseorganisasjon (WHO) seg nye og mer inkluderende tanker i forhold til begrepet helse. God helse beskrives som en ressurs i dagliglivet, og ikke som tilværelsens mål. Videre slås det fast at god helse er et positivt begrep som legger vekt på sosiale og personlige, så vel som fysiske ressurser. Videre er det et skille mellom levekår, som dreier seg om de objektive og

(21)

materielle forhold mennesker lever under, og på den andre siden livskvalitet, som er den subjektive opplevelsen av disse forholdene (Jenssen 2002). Siri Næss og Arne Mastekaasa (1988) har definert begrepet livskvalitet som «enkeltpersonens subjektive opplevelse av det å ha det godt eller dårlig. Det enkelte menneskets bedømmelse av livskvalitet, eller også av opplevd helse, skjer alltid innenfor en referanseramme og erfaringsbakgrunn. Her viser jeg tilbake til antydningen tidligere i oppgaven; det dreier seg vel så mye om hvordan du tar det (subjektiv opplevelse), som hvordan du har det (objektive rammebetingelser).

I litteraturen blir begrepet livskvalitet benyttet på en mengde måter. Livskvalitet knytter seg til menneskets subjektive opplevelse av sin aktuelle situasjon (Mastekaasa mfl. 1988). Her skilles det mellom positiv og negativ

sinnsstemning. En positiv sinnsstemning og et psykisk velvære innebærer høy livskvalitet. Nedstemthet, motløshet, depresjon og angst innebærer lav

livskvalitet. (op.cit). Det er viktig å være i stand til å skape historier og

oppfatninger omkring egen identitet som framhever ens positive sider og toner ned de negative (Vittersø 1998). Han viser til at subjektivt velvære ofte brukes sammen med, og noen ganger synonymt med begrepet livskvalitet. Generelt kan man si at livskvalitet er et uttrykk for hvordan et menneske har det fysisk, mentalt og sosialt. Livskvalitet blir påvirket av omgivelsene, og av hvordan man ønsker å ha det. Begrepet opplevd helse blir også brukt som et tilnærmet synonym til livskvalitet, spesielt når det gjelder forhold som er avhengig av kultur og normer i samfunnet man er en del av (Espenes og Mellam 1999). Helsefremmende tenkning defineres som prosessen som gjør mennesket i stand til å få økt kontroll over egen helse, og til å forbedre den (Tones & Green 2004). GMR (generelle motstandsressurser) er et begrep innen

helsefremmende tenkning. Begrepet innebærer blant annet mestringsevne, sosial støtte, materielle ressurser, kulturell stabilitet, jeg-styrke og kunnskap (Eriksson 2007).

Wacherhausen (1994) skriver om det åpne sunnhetsbegrepet, og hevder at en sunn person besitter en adekvat handlekapasitet, en handleferdighet i forhold til gitte mål under gitte livsbetingelser. Sunnhet er et middel i forhold til mål.

(22)

Omvendt blir handleferdighetene nedsatt i truende grad i forhold til egne mål når man er syk. Han konkluderer med at det som oppleves som sykdom for en person, ikke behøver å være det for en annen, som har andre mål og andre livsbetingelser. I denne sammenhengen definerer han sunnhet som evnen til å innfri mål. Det som avgjør graden av en persons sunnhet er relasjonsforholdet mellom mål, livsbetingelser og handleferdigheter, som er individ og

kulturrelaterte. Det trekkes parallell til begrepet mestring, evnen til kognitivt, emosjonelt, sosialt og fysisk å kunne takle de utfordringer og situasjoner som møter oss i forsøket på å realisere egne mål og verdier.

Helse beskrives av Kjell Kristoffersen (2006) som et sammensatt fenomen bestående av fysiske, psykiske og sosiokulturelle dimensjoner som ikke kan forstås uavhengig av hverandre (holisme). Dette innebærer et helhetssyn på mennesket. Ut fra dette helhetsperspektivet har jeg valgt å gå ut fra Gadamer og Antonovskys teorier.

1.5.4 Forutforståelser, mestringstro og mestringsressurser

Vi har med oss en tankemessig og erfaringsmessig «bagasje» som er med og bestemmer det vi forstår og det vi fortolker. Vi er aldri forutsetningsløse; at vi

alltid allerede har en forutforståelse, hevder Gadamer (1989) (Thornquist 2003). Gadamer betrakter ordet fordom som et nøytralt begrep, som viser til at noe går foran og forut: for –dom; bindestreken indikerer at det dreier seg om den

forforståelse eller bakgrunnskunnskap vi møter fenomener med. Bandura (1977) bruker derimot begreper som forventning og erfaring.

Mennesker som har erfart å stå utenfor arbeidslivet har tilegnet seg sin forståelse om seg selv, arbeidslivet, og det å bli stående utenfor. De har gjort seg erfaringer, og reflektert og gjort en bedømmelse om seg, de andre og

hendelser i livet. Denne bedømmelse, av Gadamer kalt for-dom, har innvirkning på den enkeltes selvbilde, selvtillit, og det Bandura (1977) kaller mestringstro

(23)

og mestringsforventning. Har man en tro og en forventning om å mestre en oppgave vil man prøve hardere og holde ut lenger enn om man har liten eller ingen tro på å lykkes. Mennesker som har dårlig selvtillit og manglende forventning om å mestre en gitt oppgave vil lett gi opp, eller de forsøker ikke i det hele tatt, fordi de «vet» at det ikke går. En som har fått mange avslag, eller ikke svar på jobbsøknader i det hele tatt kan få følelsen av ikke å nå fram, av ikke å være god nok og miste troen på at det nytter. I reviderte utgaven av «Helsens mysterium» (Antonovsky 2012) vises det til en likhet og en

samstemthet mellom Banduras teori og Antonovskys tre komponenter i OAS (Opplevelse Av Sammenheng). Det første er overbevisningen om at det tilsiktede resultatet av en gitt atferd er nyttig for en, at det gir mening. For det andre er det overbevisningen om at det å utføre atferden faktisk vil gi dette resultatet, at det er begripelig. For det tredje er det overbevisningen om at man er i stand til å utføre denne atferden, at det er håndterbart. En person med en sterk OAS har lang erfaring med å møte stimuli som i først kan virke som en stressfaktor, men som viser seg å være uproblematisk. Sannsynligheten er stor for at vedkommende uten noen større kraftanstrengelse er overbevist om at spenningen snart vil avta, og ting vil ordne seg ( op.cit).

Uansett kulturell bakgrunn, varierende samfunnsforhold og verdiforståelse, må vi anta at de fleste mennesker har behov for trygghet og sikkerhet og for å mestre sin egen hverdag. De aller fleste vil også ha behov for å kunne

verdsette seg selv og samtidig motta respekt og verdsettelse fra omgivelsene. Dersom slike allmenne behov ikke blir dekket kan det føre til mistilpasning og sykdom (Brataas 2003). Udekkede behov i form av savn eller tap kalles i denne sammenhengen en deprivasjon. Dette begrepet knytter jeg opp mot følelsen av ikke å lykkes med å komme tilbake i arbeid, som informantene i studien snakker om.

Når det gjelder behovsdekning, livskvalitet og tilfredshet skiller Allardt (1975) mellom behov som bidrar til det «å ha» (utdanning, jobb, penger, bolig), behov som bidrar til «å elske» (tilhørighet, familie, sosialt nettverk, vennskap), og behov som bidrar til «å være» (selvverd, selvaktualisering, mestring, mening). Om man opplever å ikke lykkes, kan en oppleve utilstrekkelighet, skam- og

(24)

mindreverdsfølelse. Empowerment er et begrep som er benyttet om

menneskets makt. Inspirert av den brasilianske pedagogen Paulo Freire (1974) kan begrepet defineres som etalering motmakt. Det handler om å få økt

selvtillit, økte kunnskaper og ferdigheter, og et bedre selvbilde. En må få iverksatt prosesser og aktiviteter som kan styrke kontrollen over sitt eget liv. Empowerment eller myndiggjøring vektlegger samarbeidsforhold hvor

menneskers egne krefter styrkes, og forhold som fører til passivitet og uheldig avhengighet svekkes.

1.5.5 Mestring av påkjenninger

Det er forskjeller på hvordan vi reagerer på og takler ulike påkjenninger i livet. Det er store individuelle forskjeller i reaksjonene på en hendelse. Det er god grunn til å hevde at det er «viktigere hvordan man tar det, enn hvordan man har

det». Dette vil bli utdypet senere i kapitlet. Å få en sykdom, være utsatt for sykdomsrisiko eller å falle ut av arbeidslivet er en stressende opplevelse og hendelse. Hvordan man opplever situasjonen er viktigere enn hvordan

situasjonen er i mer objektiv forstand. Reaksjonene på stress er automatiske, men måten vi takler stress på er forskjellige (Espenes og Smedsrud 2009). Stress kan defineres som samspillet mellom de ytre påvirkningene og reaksjonene på dem. Hans Seyle (1956, 1985) fokuserer på fysiske og følelsesmessige responser på de ytre påvirkningene, som også kaller

stressorer. Han benytter begrepet strain for å beskrive personens psykiske og fysiske reaksjoner på pågående stress. Seyles arbeid omfatter det generelle adaptasjonssyndromet (GAS). Det har tre stadier; alarm, motstand og

utmattelse. Alarmstadiet er en kjemp eller flykt-respons, som viser seg når kroppens ressurser mobiliseres som svar på en trussel. De fysiologiske reaksjonene på alarmstadiet frigjør energi til å ta seg av trusselen, og motstanden begynner. Det økte nivåer av hormoner i motstandsfasen kan forstyrre likevekten (homeostasen), og føre til skader på immunsystemet. I følge Seyle kan da kroppen bli sårbar for skade. Utmattelse oppstår etter en lang motstandsfase. Kroppens energireserver er helt uttømt, og en nedbrytning vil finne sted. Lazarus (1984) har sett på samspillet mellom de ytre påvirkningene og de indre reaksjonene. Teorien er relevant i utarbeidelsen av intervjuguide.

(25)

Han hevder at den effekten stress har på en person kommer mere an på personens følelse av trussel, sårbarhet og mulighet for å mestre situasjonen, enn på den stressfylte hendelsen i seg selv. Teorien kan knyttes til den

påkjenning det er å falle ut av arbeidslivet, og ikke lykkes i forsøket på å komme tilbake. Dersom følelsen av trussel er overhengende og man er i en veldig sårbar fase, ser man kanskje ikke hvilke muligheter man har til å mestre denne situasjonen. Man må ha opplevd å mestre en stressfylt hendelse, for å få selvsikkerhet og tro på at man kan. Med dette som utgangspunkt blir det interessant å få kunnskap om hvilke opplevelser informantene i undersøkelsen sitter inne med. I følge Aaron Antonovsky (1996) er menneskets OAS, det vil si opplevelse av sammenheng (sense of coherence) avgjørende for den psykiske helsen. OAS beskriver i hvilken grad personen oppfatter verden som forståelig (håndterbar), påvirkelig og meningsfull. Denne type tanker om verden henger nær sammen, slik at optimister gjerne opplever at de har stor kontroll over livet sitt, og opplever verden som forståelig og meningsfull. Andre opplever sine kontakter med livet rundt seg som fragmenterte og usammenhengende.

Mennesker med denne opplevelsen av livet rundt seg vil ha følelsen av at det er umulig å ha særlig påvirkning på den retningen livet deres tar. Den som har denne opplevelsen av samfunnet og sitt eget liv vil i stor grad ha en følelse av maktesløshet, og gi opp å påvirke.

Hva blir vi styrt av? Millet (2005)benytter begrepet «locus of control». Et aspekt ved kontroll er locus, eller lokalisering, alt etter om man oppfatter hendelser i ens liv som resultat av egne handlinger, eller som en konsekvens av ytre omstendigheter. Dette har stor betydning for vår oppfattelse i hvilken grad vi føler vi har kontroll over vårt eget liv, og i hvilken grad vi kan påvirke det som skjer.

1.5.6 Mestringstro

Bandura (1997) innførte begrepet self-efficacy som er oversatt til mestringstro. Dersom man har troen på at man kan mestre en spesiell oppgave vil det

(26)

medføre en rekke positive konsekvenser. Med stor mestringstro vil man prøve hardere og holde på lenger med å prøve dersom man møter motstand. De som opplever lært hjelpeløshet har lav mestringstro. Noen tror at de har liten eller ingen kontroll over det som skjer i livet, det bestemmes av eksterne faktorer og er dermed lite påvirkbare. Andre setter sin lit til indre faktorer, og opplever at de i stor grad selv kan påvirke livet sitt. Det handler om kontrollplassering (locus of control), hevder Espenes og Smedslund (2009).

Dette henger etter min mening sammen med opplevelsen av ikke å lykkes med å nå det mål man har satt seg, som kan være å komme tilbake i arbeid. I følge Espenes og Smedslund kan intervju tilføre praktikeren vesentlig kunnskap om hvordan et menneske har det i sin livssituasjon.

2.0 Metode

Jeg har valgt en kvalitativ metode for å belyse problemstillingen i oppgaven. Gjennom kvalitativ forskning forsøker man å få en større innsikt i hvordan mennesker forholder seg til sin livssituasjon (Kvale & Brinkmann 2009). Hensikten med denne studien er å få tak i den opplevelsen det er for den enkelte, å ønske seg tilbake i arbeid uten å lykkes. Jeg har intervjuet personer med et mål om å få større innsikt og forståelse for deres situasjon.

Metoden er fenomenologisk hermeneutisk, hvor det er foretatt narrative intervju, det vil si intervjuer hvor informantene ble oppfordret til å fortelle om sine

opplevelser.

Intervjuundersøkelse ble valgt fordi det betraktes som en velegnet metode for å få informasjon om hvordan informanten opplever og forstår seg selv og sine omgivelser. For bedre å kunne forstå, og få ny kunnskap om selvopplevd erfaring mener jeg at dybdeintervju er den mest hensiktsmessige måten å samle inn data på. Intervju kan tilføre vesentlig kunnskap om hvordan et menneske har det i sin livssituasjon (Espenes og Smedslund 2009).

(27)

Jeg ønsket å nå fram til den enkeltes personlige og unike opplevelse, gjennom intervjuer preget av fleksibilitet og uten faste svaralternativer. Jeg ville forsøke å innhente beskrivelser om informantenes livsverden, dette med tanke på tolkning av mening av de fenomenene de fortalte om. Det interessante var å få vite noe om den enkeltes subjektive opplevelse, det vil si «myk-data», som er enheter som ikke er målbare (Kvale & Brinkmann 2009). Målet er å forstå essensen av opplevelsen, i tråd med fenomenologiske forskning.

2.1 Datainnsamlingsmetode

I denne studien har datainnsamlingsmetoden bestått av dybdeintervju. Det var opp til den enkelte å bestemme hvor intervjuet skulle foregå; om de ønsker at det skal være hjemme hos dem selv, på café eller annet sted de følte seg bekvemt med. Informantene har selv fått bestemme hvor intervjuene skulle foregå, det har vært hjemme hos meg, hjemme hos dem eller på et nøytralt sted hvor vi fikk låne et eget rom. Jeg møtte informanter som var åpne og villige til å fortelle om sine erfaringer og opplevelser, det ble gått i dybden av temaet, slik hensikten var med valg av dybdeintervju.

Intervjuet hadde en delvis strukturert tilnærming. Temaene jeg tok opp ble i hovedsak fastlagt på forhånd. Det ble utarbeidet en tematisk intervjuguide med innledende spørsmål om alder, kjønn, bosted by eller bygd, hvor lenge perioden i ordinært arbeid varte, og hvor lenge de har vært uten arbeid. Når det gjelder

opplevelsen av ikke å lykkes med å komme tilbake i arbeid, konsentrerte

spørsmålene om hva som skjedde i de situasjonene der de forsøkte å komme i arbeid: «Hva skjer i den situasjonen/hva skjedde da?» «Hva gjorde du da»? «Hva tenkte du da?» Hva er det utenom vedkommende som fører til

opplevelsen/følelsen, det var det jeg ville vite. Det vesentlige var tankemåten og tankemønsteret, og hvordan dette henger sammen med personens handlinger og helse. Informanten beskriver sin egen opplevelse. Det var om å gjøre å følge informantens fortelling og stille utdypende spørsmål for å få informasjon om de temaene som i utgangspunktet var fastlagt. Målet var å komme frem til

(28)

krevende prosess å stille de riktige spørsmålene, derfor foretok jeg en pilottest på en person i en relevant situasjon som stilte opp frivillig. Jeg ønsket å opptre som sikker, i den forstand at den som ble intervjuet hele tiden skulle føle seg ivaretatt, sett og forstått.

Samtalene hadde fokus på fortelling, som bringer fram erfaring og meninger om erfaring. Dette til forskjell fra samtaler for eksempel om fakta og vurderinger, som vil være mer generelle. Det var vesentlig å stille spørsmål på en slik måte at informanten blir invitert til å gi så fyldige svar som mulig. En annen viktig ting under intervjuet var å komme med oppmuntrende tilbakemeldinger, såkalte prober. En intervjuer må ha oversikt og være i stand til å ta regi, slik at

informanten føler seg trygg og har lyst til å fortelle om seg selv. Atmosfæren må være tillitsskapende og fortrolig.

Digital opptaker blir benyttet under intervjuene. Sitater som skulle brukes i analysen fantes ordrette på båndet. Ut fra disse begrunnelsene baserte jeg meg på opptak av intervjuene. Samtaler er transkribert ord for ord, med skille for hva intervjuer sier og hva den intervjuede sier.

2.2. Utvalg

Utvalget besto av 7 personer som mottar eller har mottatt en uføreytelse på grunn av psykiske helseproblemer. Det var et inklusjonskriterium at de tidligere har vært ute i det ordinære arbeidsliv som ordinær lønnsmottaker. De skal ha forsøkt å komme tilbake i arbeid. Det ble ikke satt betingelser i forhold til type av psykiske helseproblemer eller diagnose. Aldersmessig valgte jeg informanter som er mellom 25 og 60 år. Det er svært mange unge som faller ut av

arbeidslivet, jeg setter allikevel den nedre grensen til 25 år. Dette med begrunnelse i at de både skal ha vært ute i ordinært arbeid, og etter det ha mottatt en uføreytelse i minst ett år. Øvre grense på 60 år er satt med hensyn til at mennesker som nærmer seg pensjonsalderen muligens ikke er så aktive i forsøket på å komme tilbake til arbeid.

(29)

Personer som var innlagt på sykehus eller bodde på institusjon eller vernet bolig er ekskludert fra studien. Planen var å forespørre åtte personer, og informere skriftlig om at de åtte første som takket ja ville bli valgt ut til å være med i undersøkelsen. Ett av disse ble et pilotintervju med utprøving av

spørsmål, slik at det skulle blir mulig å redigere og forbedre intervjuguiden. Jeg anså at et antall på åtte personer ville være tilstrekkelig for å sikre

undersøkelsens troverdighet (Creswell 2007). Det ble til slutt sju informanter som deltok i studien. Det skal ikke være mulig å kjenne igjen noen av

deltakerne i undersøkelsen. Dette vil bli utdypet under avsnittet om forskningsetikk.

2.3 Utvalgsmetode

Det ble gjort et strategisk utvalg. Informantene som ble valgt ut har egenskaper eller kvalifikasjoner som er strategiske i forhold til denne studiens

problemstilling og teoretiske perspektiver. For å få et strategisk utvalg, ba jeg medarbeidere ved Arbeidslivstelefonen om hjelp. Det har jeg gjort for å finne fram til informanter som fyller kriteriene for det utvalg og begrensninger jeg har satt i forhold til hvem som kan være intervjuobjekt. De sa seg villige til å velge ut aktuelle personer og spørre om de var villige til å stille opp til et intervju. De skulle kort presentere hva dette innebar. Jeg utarbeidet en instruks om hvilken informasjon som skulle gis. De som sa ja til å være med fikk skriftlig informasjon om på hvilken måte intervjuet var planlagt, og hvilke spørsmål og tema som ville bli tatt opp. De ville stå fritt til å velge om de fortsatt vil stille opp til intervju. Informantene ble delvis valgt ut etter bosted. De måtte befinne seg på steder det var mulig for meg å oppsøke. Til slutt dreide det seg om informanter fra ulike steder, by og bygd, med variasjon i alder, og begge kjønn representert.

(30)

2.4 Databearbeiding og analyse

Forskningsprosessen omfatter ulike faser, til dels overlapper fasene hverandre. Først i prosessen ble forskningsspørsmålene som utgjorde utgangspunktet for undersøkelsen formulert. Den neste fasen ble knyttet til innsamling av

materiale. En senere fase ble knyttet til videre analyser, tolkninger av odataens meningsinnhold, samt diskusjon om funn opp mot teori og tidligere forskning på feltet (Thagaard 2009).

Det har blitt foretatt en tematisk analyse om mening og tema i datamaterialet. Jeg tok utgangspunkt i van Kaam´s metode, beskrevet av Clark Moustakas (1994). Jeg har også forholdt meg til metodeteori som Cresswell (2007) beskriver. Moustakas beskriver sju steg: 1)Lese det hele, 2)Markere meningsenheter i teksten, 3)Samle meningsenheter som tekst i egne

dokument, 4)Analyse av tekst som meningsenheter – påvirkning – hendelse – resultater av hendelser – se deler i lys av hele intervju (validering), 5)Konstruer

tema ut fra analyse om enhet og variasjon i teksten, 6)Beskriv resultater som strukturert tekst, som kan vises i modell, 7) Fremstilling resultater (op.cit.). Cresswell (2007) og Kvale & Brinkmann (2009) beskriver lignende

faseoppbygging av kvalitative analyser.

Etter å ha tatt opp intervjuene på digital båndspiller, lyttet jeg på opptaket etter hvert intervju mens jeg enda klart kunne huske detaljer som kroppsspråk og mimikk. Deretter skrev jeg ut intervjuene og leste gjennom alt materiale. Etter gjennomlesning av samtlige intervjuer, ble de gjennomgått sammen med min veileder. Vi samtalte om innholdet og forsøkte å komme fram til en

helhetsforståelse. Vi startet med en gjetning om betydning i forhold til hva teksten sa til oss. Vi så i teksten etter informantenes oppfatninger og meninger om seg selv og ytre forhold av betydning i jobbsøkersituasjoner. Vi fant at deltakerne hadde varierende erfaringer.

Neste skritt besto av å analysere intervju for intervju, og markere de tema informantene tar opp, de tema de la vekt på; jfr Trinn 2 i Mustakas

(31)

åpenbare innholdet i intervjuteksten. Dette kaller Granheim og Lundeman (2004) et manifest (åpenbart) innhold, som identifiseres som meningsenheter. Det viste seg å være seks åpenbare tema som gikk igjen i alle intervjuene, i større eller mindre utstrekning:

1. Nederlag og følelsen av ikke å mestre 2. Økonomiske konsekvenser

3. Stress, angst og depresjon 4. Trygghet og respekt

5. Å bli verdsatt, å lykkes, å bli vist tillit, håp

6. Positive og negative reaksjoner på åpenhet om egen psykisk helse Den enkelte informant hadde forskjellig vinkling og ulik vektlegging på det enkelte tema. Allerede her peker det seg ut individuelle forskjeller. Det tyder på at deltema fantes, og at de kunne omfatte ulike og motsatte opplevelser? Disse seks temagruppene var grunnlaget for videre analyse og systematisering av meningsbærende enheter.

Med de seks temaene som utgangspunkt stilte jeg spørsmål til teksten. Jeg så etter negative erfaringer og positive erfaringer, og hvilke utsagn som kunne passe i sub-kategorier. Jeg foretok en omkoding av tekst og utvikling av to hovedtema. De åpenbare temaene dreier seg om to overgripende tema: 1) psykososiale behov og 2) livs- og arbeidsvilkår. Disse er fortolket med undertema om de overgripende tema i intervjuteksten. Eksempler på

tekstenheter, subtema og tema kan illustreres i tabell (Alstveit, Severinsson og Karlsen 2011). Dette er gjort; jfr. Resultatkapitlet, tabell 1 og tabell 2.

Analysen kan betraktes som en dialog mellom forsker og tekst. Min utvikling av en hermeneutisk forståelse av materialet skjedde ved at bearbeidelsen av de data som er samlet inn ble gjort på bakgrunn av min teoretiske forankring. Det dreier seg i følge Gadamer om å erkjenne at vi aldri er forutsetningsløse; vi har

(32)

sammenheng er begrepet fordom nøytralt, og viser til at noe går foran og forut:

for-dom. Det dreier seg om den forforståelse og bakgrunnskunnskap vi møter fenomener med (Thornquist 2002). Det var nyttig å pendle mellom del og helhet som i en hermeneutisk sirkel, som beskriver en dynamisk erkjennelsesprosess. Hver enkelt del har betydning for helheten. Alle intervjutekstene må leses for å få en helhet, hva handler disse tekstene om? Vekslingen mellom nivåer i analysen kan utvikle en forståelse som både er helhetlig og nyansert. Jeg forsøkte å gjøre analysen til en kreativ prosess men hvor målet er at de resultatene jeg har kommet fram til er troverdige (Thagaard 2009).

Jeg har gått fram og tilbake mellom materiale og skjema med teksteksempler som samlet gav kondensert tekst. Jeg hadde «forskjellige briller» under flere slike gjennomganger/analysefaser. Skjema én er veldig empirinært, mens de andre skjemaene setter materialet mer inn i teoretiske sammenhenger. Et skjema betrakter materialet med «Bandura-blikk». Analysen av

meningsbærende enheter ble på denne måten gjort ved å se på dem ut fra forskjellige synsvinkler. Den siste fasen gikk ut på å se tematiske analyser i en sammenheng. Jeg spurte meg; hva er essensen, sett opp mot de ulike

teoriperspektivene – og ikke minst i forhold til problemstillingen? Jeg har gått nye hermetiske runder for å betrakte del – helhet – tema og kategorier, som har ført til en ny overordnet «sortering». Presentasjonen av funn går fra

kondensering til beskrivelse av begreper. De hovedtema jeg har kommet fram til vil bli presentert i beskrivelsen av resultater.

Det neste trinnet i analysen er en rekontekstualisering, en prosess hvor man setter de enkelte bitene sammen igjen. Jeg har valgt å lage en

innholdsbeskrivelse fra hver kodegruppe, et sammendrag av det som teksten i hver kodegruppe forteller. Dette for å beskrive kunnskapen som har kommet fram i hver enkelt kodegruppe. Jeg har gått tilbake til de kodede

meningsbærende enhetene i hver gruppe, og gjengitt både sitater og utdrag fra kondensert tekst. Jeg gikk tilbake i tekstmaterialet for å være sikker på at jeg ikke skrev ned noe jeg ikke har dekning for i tekstmaterialet.

Resultatbeskrivelsene og drøftingen er en presentasjon av de funnene som jeg har gjort i intervjuundersøkelsen.

(33)

2.5 Validitet

Validitet er knyttet til tolkning av data. Validitet i kvalitativ metode handler om gyldigheten av de tolkninger man kommer fram til. Vil resultatene fra

undersøkelsen representere den virkeligheten som har blitt studert? Er tolkningene jeg har kommet fram til logiske? Dette sett i forhold til om jeg har studert det jeg har sakt jeg vil studere. Har undersøkelsen gitt svar på de spørsmål som er blitt stilt i utgangspunktet? Kan den forståelsen som utvikles i studien være gyldig i andre sammenhenger, er det overførbarhet? Det må argumenteres for at de tolkningene som er foretatt har gyldighet i andre

sammenhenger. Jeg må kunne gjøre rede for hvordan analysen gir grunnlag for de konklusjonene jeg har kommet fram til. De tolkningene jeg presenterer må være godt begrunnet. Troverdighet er også i denne sammenheng et sentralt begrep.

Validitet kan beskrives som gyldigheten i en undersøkelse, og i hvilken grad metoden undersøker det den har beskrevet at den vil undersøke (Kvale & Brinkmann 2009). Det er benyttet båndopptaker ved hvert intervju, for å kunne legge et best mulig grunnlag for bearbeiding, tolkning og analyse (Dalen 2004). Jeg har videre tatt utgangspunkt i det Maxwell (1992) forklarer som deskriptiv validitet, tolkningsvaliditet, teoretisk validitet og generalisering innen kvalitativ forskning. En deskriptiv validitet handler om hvorvidt informantene har sakt det som forskeren påstår de har sakt, eller om han har hørt feil eller transkribert feil. Jeg har foretatt transkriberinger fortløpende etter hvert intervju, for å være i stand til å skrive ned det som er sakt mest mulig korrekt. Nonverbale faktorer som kroppsspråk og tonefall skrev jeg ned etter hvert intervju mens jeg enda husket det. Jeg har gått tilbake i lydmaterialet ved behov for å forsikre meg om at jeg ikke har gjengitt noe jeg ikke har belegg for. I følge Maxwell skal det gjøres rede for prosessen fra intervjusituasjonen og fram til den ferdige utskriften. Gjennom analyse av utsagn har jeg forsøkt å tolke informantenes forståelse og meninger, ved å ta konteksten og observasjonene under intervjuet i betraktning. Tolkingsvaliditeten dreier seg i følge Maxwell seg om å søke meningsinnholdet i informantens utsagn. Tolkningene er preget av min

(34)

å sette meg inn i informantenes livsverden. Teoretisk validitet handler om i hvilken grad begreper, mønstre og modeller forskeren benytter gir en teoretisk forståelse av de fenomener som studeres. Sammenhenger som avdekkes og forklares, skal kunne dokumenteres i forskerens fortolkning av datamaterialet (Dalen 2004). I drøfting av funn er informantenes utsagn tolket og drøftet i forhold til det jeg har valgt som relevant teori i undersøkelsen. Jeg har valgt en kvalitativ tilnærming, hvor det er viktig å presisere at det er mine tolkninger av informantenes utsagn. Dette i tråd med den kvalitative forskningens flertydighet (Kvale & Brinkmann 2009) hvor det kan være andre årsaker og sammenhenger enn det forskeren har kommet fram til. De bruker betegnelsen analytisk

generalisering om en begrunnet vurdering, av i hvilken grad funnene fra en studie er en brukbar rettledning for hva som kan skje tilsvarende situasjoner, basert på en analyse av likhetene og ulikhetene i de to situasjonene.

Generalisering handler om i hvilken grad resultatene fra en studie kan overføres til andre personer eller situasjoner enn de som er direkte studert i følge

Maxwell(1992).

Hensikten med denne studien har vært å få bedre kunnskap om opplevelsen av ikke å lykkes med å komme tilbake i arbeid, etter å ha vært ufør få grunn av psykiske helseproblemer. Mitt valg av kvalitativ metode med bruk av

semistrukturerte intervju har vært hensiktsmessig for å få svar på mine

forskningsspørsmål. Gjennom intervju, transkribering og analyse har jeg fått ny kunnskap på feltet. Jeg mener funnene i undersøkelsen er relevante og

overførbare i flere sammenhenger, både på det personlige og det samfunnsmessige planet.

2.6 Reliabilitet

Reliabilitet handler om forskningens pålitelighet (Thagaard 2009). Jeg argumenterer for pålitelighet ved å gjøre rede for hvordan dataene er blitt utviklet i løpet av forskningsprosessen. Gjennom min beskrivelse og

(35)

Dette er avgjørende dersom resultatene jeg har kommet fram til skal ha en verdi. Her må jeg være konkret og spesifikk når jeg rapporterer bruk av

framgangsmåter ved innsamling og analyse av data. En forskningsprosess skal kunne vurderes trinn for trinn.

Reliabilitet i intervjuforskningen handler om konsistens og troverdighet, og i hvilken grad en annen forsker ville kommet fram til samme svar på det samme spørsmålet. Forskningsspørsmålene i min studie er av åpen karakter, noe som indikerer at det finnes mange mulige svar. Informantene ville sannsynligvis endre sine svar noe om intervjuet ble foretatt av en annen forsker. Dette begrunnes ut fra kunnskapssynet som ligger til grunn for det kvalitative

forskningsintervju. Kunnskap er ikke en objektiv størrelse, og kan ikke «hentes ut» av informantene. Det er intervjuer og informant som skaper kunnskapen sammen(Kvale & Brinkmann 2009). Produksjon av kunnskap er betinget av møtet mellom intervjuer og informant som gjensidig påvirker hverandre i intervjuet. I og med at jeg valgte å bruke lydbånd under intervjuene, ble analysen basert på primærdata som er uavhengig av mine oppfatninger i intervjusituasjonen om hva deltakeren sa. Dette til forskjell fra å skrive notater. En leser skal kunne skille mellom hva som er primærdata og hva som er mine vurderinger.

Jeg har vært klar over at min forforståelse, mitt ståsted, mine verdier og mitt kroppsspråk kan ha innvirkning på informantens svar. Mitt subjektive inntrykk har vært at informantene virket trygge, avslappet og åpenhjertige i

intervjusituasjonen. Jeg oppfattet det som om de mente det de sa når de

fortalte om sine personlige opplevelser i forsøkene på å komme tilbake i arbeid. De fikk alle velge hvor intervjuet skulle foregå, hvor de fant det mest

komfortabelt. Jeg har intervjuet fire menn og tre kvinner i alderen 24 – 60 år, bosatt i tre forskjellige landsdeler.

Reliabilitet knyttes opp mot begrepet repliserbarhet. Det blir sett på som et kriterium når det gjelder kvalitativ forskning. Forskningen vil bli vurdert med hensyn til troverdighet. Om jeg kan få en kritisk leser til å fatte tillit til den forskning jeg har foretatt er det et uttrykk for troverdighet, på engelsk brukes begrepet «credibility». Jeg vil få prosjektrapporten (masteroppgaven) vurdert i

(36)

høgskolen av forskere som har satt seg inn i emnet og lest presentasjonen av analysen, og får slik en «second opinion». Det vil være en sjekk i forhold til overførbarhet og gjennomførbarhet, «transferability» (Creswell 2007). Ved bestått masteroppgave vil jeg formidle videre resultater fra oppgaven til

helsepersonell og andre som er interessert i tema, for eksempel personer som er i eller møter personer i den type situasjon som prosjektet omhandler.

2.7 Forskningsetikk

Forskningsetikk er de grunnleggende moralnormene for vitenskapelig praksis (Thagaard 2009). De valgene jeg foretok i løpet av forskningsprosessen skulle ikke ha uheldige konsekvenser for de personene jeg ønsket å inkludere i studien. Alle personopplysninger er blitt håndtert på en forsvarlig måte. Det er søkt om godkjenning av prosjektet hos REK, med tilbakemelding om at

prosjektet kan gjennomføres uten deres godkjennelse. Dette ut ifra at det ikke er snakk om pasienter og sensitive personopplysninger som kommer inn under deres krav til godkjenning. Jeg har også søkt om godkjenning gjennom NSD, med prosjektnummer 30802. Godkjenning er gitt på grunnlag av at personene i studien ikke er identifiserbare. De personopplysningene jeg vil trengte var: egen rapportert diagnose, kjønn, alder, arbeidserfaring og hvor lenge informanten har vært ute av arbeidslivet samt om hun/han er bosatt i en by eller ei bygd. Ut fra disse kriteriene ville aktuelle personer bli forespurt om de ønsket å delta i

undersøkelsen. De ble i første omgang gitt en muntlig informasjon om hva dette handlet om og kom til å innebære for den enkelte. Dette var ansvarlig ved Arbeidslivstelefonen behjelpelig med.

Alt materiell og informasjon ble anonymisert og oppbevart i et låsbart skap kun jeg har tilgang til. Informantene tilhørte hverken samme arbeidsplass eller samme miljø, og det dreide seg om ett intervju. I tillegg dreide det seg om et lite antall informanter. Det ble sendt ut skriftlig informasjon hvor det kom klart fram hva intervjuet omhandlet, og hvilke spørsmål det ville bli tatt utgangspunkt i (se vedlegg).

(37)

Alle som har vært med i studien har gitt et informert samtykke, hvor de skrev under på at de godtok de vilkår som er satt, og stilte seg villige til å delta. De fikk også opplysninger om garantert konfidensialitet. De ble gjort kjent med at de når som helst i prosjektperioden kunne trekke seg fra prosjektet uten å måtte oppgi en årsak, og uten at det fikk noen konsekvenser for dem.

3.0 Resultat

Hovedfunnet (helheten) dreier seg om å være trygg eller truet som menneske. Hovedtema som kom fram under analysen var: 1) psykososiale reaksjoner, 2) livs- og arbeidsvilkår. Tabell 1 og 2 gir en oversikt over deltemaer, og eksempler på tekstutdrag for de to hovedtemaene.

Tabell 1 Tema Psykososiale reaksjoner, deltema og teksteksempler Hovedtema 1 Psykososiale

reaksjoner

Tekstutdrag Deltema Stress, angst,

depresjon

Jeg klarer ikke denne jobben, for jeg går og tenker og ser ting som sikkert ikke kommer til å skje, men jeg vet med meg selv at det kommer til å skje, for jeg kjenner meg selv såpass godt , for nå har jeg prøvd såpass mange jobber . Deltema Følelse av

ikke å mestre

Du hører på hva folk sier, og du ser at det går galt hver gang, så du blir i en posisjon der du føler at du bare må gi opp for det går for ikke likevel.

Deltema Håp og mestringstro

Hvis jeg får like bra hjelp som jeg har fått fram til nå så tror jeg ikke det blir noe problem å få ny jobb.

(38)

Hovedtema 2 Livs- og arbeidsvilkår

Tekstutdrag Deltema Økonomiske

bekymringer

På en måte kjørte Nav-systemet meg helt tom og økonomisk helt i bunn.

Deltema Åpenhetens dilemma

…..og da sa jeg til sjefen at jeg kunne få angst eller ha problemer med konsentrasjonen, så visste de hva de gikk til.

Deltema Møtet med hjelpeapparat et

Jeg tror at hadde jeg ikke møtt henne

(behandleren) så hadde jeg ikke vært der jeg er i dag. Hun var den som gjorde til at jeg var i stand til å ta imot hjelp.

Andre arenaer Må si det var egostyrkende og det har med det å få tillit og bli vist tillit (fikk lederverv i et

lokallag)

Disse beskrives nærmere i det følgende. Resultater som omhandler livs- og arbeidsvilkår beskrives deretter, i kapittel 4.

3.1 Psykososiale reaksjoner

3.1.1 Mangelfull behovsdekning gjennom nederlag og følelsen

av ikke å mestre

Noen av informantene har en opplevelse av å være lite verdt når de ikke kommer seg tilbake i arbeidslivet, og at det tærer på familielivet. Det er en følelse av å være utenfor fellesskapet, hvor selv det å komme seg opp om morgenen blir et slit, og hvorfor skal man stå opp når man ikke har noe å gå til er det noen som spør. Det oppleves tungt ikke å kunne bidra med økonomien slik man skulle ønsket, det kan oppleves som et svik mot dem man bor sammen med.

To av informantene har hatt en opplevelse av å bli helt overlatt til seg selv, og at de hadde begrensede muligheter til å ta tak i sin egen situasjon. «Der og da var

Figure

Updating...

References

Related subjects :